– Norges frihet, fred og demokrati: Vi må være vår arv bevisst

Skrevet av: Ellen Kathrine Dyvik

Publisert: fredag 7. mai 2021 kl. 16:53

Lenke til originalen: https://www.gat.no/meninger/i/v5vBpV/norges-frihet-fred-og-demokrati-vi-maa-vaere-vaar-arv-bevisst

Ellen Kathrine Dyvik ønsker å dele noen glimt fra 1945 i anledning av 8. mai-dagen for å ære alle dem som var villige til å stå opp for å gjenvinne frihet, fred og demokrati.

Foran kirken: Dette bildet er tatt ved bisettelsen av Olav Dyvik og Torleif Tellefsen i Grimstad kirke august 1945. Ellen Kathrine Dyvik skriver om at følget av Torleif Tellefsens urne går først, så Olav Dyviks urne – «bæres av Kaare Dyvik foran til venstre nedenfor kirketrappen, og hans brødre Einar Dyvik og Alv Dyvik (som alle 3 overlevde Sachsenhausen) og deres eldste bror Knut Dyvik. En videre bror, Oddvar Dyvik, omkom som NN fange i Natzweiler den 25. juni 1944, i en alder av 25 år, mens deres elskede kusine Astrid Dalseid, døde av tuberkulose 1. mars 1947 etter opphold som NN-fange i Ravensbrueck under krigen», heter det i innlegget. Foto: Familien Dyviks slektsarkiv

Lesernes mening: I fjor snakket vi om hvordan vi 8. mai 2021 ville ta igjen markeringen av 75. årsjubileet for Frigjøringen. Dette for å minnes heltemotet og offerviljen til alle som var villige til å stå opp, for å gjenvinne frihet, fred og demokrati. Markeringen skulle også hedre og takke de få gjenlevende krigsveteranene og vise at det norske samfunnet og nye generasjoner til det fulle verdsetter deres innsats for «Konge, hjem og fedreland» . Det vil si: for Norges frihet, fred og demokrati.

Avisutklipp: Denne artikkelen sto på trykk i Agderposten mandag 6. august 1945. Foto: Familien Dyviks slektsarkiv

Nå er det ikke mange igjen av «The Greatest Generation», som amerikanerne kaller dem.

For å ære dem alle, ønsker jeg å dele noen glimt fra 1945.

I første nummer av Grini-Posten som ble utgitt på Grini den 8. mai 1945 – på selve Frigjøringsdagen – ble det på forsiden gjengitt en minnetale av pastor Sveinar med tittelen

«De som døde for Norges sak». Pastor Sveinar holdt minnetalen på generalappellen på Grini. Jeg siterer et utdrag:

«...Men midt i vår glede er det også en sorg, en demper. Vi tenker på våre landsmenn og venner som vi savner i dag. De som stupte her på Grini, eller ble ført ut for å skytes. De fortjener å bli minnet i dag. Det lar seg dessverre ikke gjøre å nevne dem alle ved navn. Men la meg få lov til å nevne noen av disse våre trauste venner og landsmenn som vi husker så godt....

Vi minnes major Laudal og hans kjekke kamerater oppe i Fallskjermen. Se dit opp og minnes 8 gode nordmenn. De satt der oppe 5-6 måneder med dødsdommen over seg. Så fikk vi etterhånden så gode meldinger at vi trodde de skulle bli reddet. 14 dager før de ble henrettet fikk vi et illegalt brev fra dem. De skrev: Vi er beredt til alt! Vi har gjort vår innsats for vår konge, vårt folk og fedreland, slik som vi mente var rett, og er beredt til å dø. Hils hele Norge fra oss.

Landsmenn! Ta med en hilsen til de 1000 hjem fra major Laudal og hans kamerater på Fallskjermen, de som morgenen etter denne kveld for ett år siden, den 8. mai, ble kjørt bort og skutt.

Vi skulle ha minnes mange, mange andre. Vi fletter dem alle en minnekrans, de som har vært Norges offerlam, i våre hjerter og sinn. Vi takker og ærer dem og forplikter oss til å løfte arven.»

Den 9. mai 1944 ble hovedmennene på Sørlandet henrettet på Trandum sammen med sørlandssjefen for Milorg, major Arne Laudal, inkludert min onkel Olav Dyvik og Torleif Tellefsen fra Grimstad.

Sommeren 1945 ble gravene funnet i Trandumskogen, og min farfar, redaktør Knut Dyvik, ble kontaktet. Han reiste med tog til Oslo for å bringe deres urner til Grimstad. Bildene fra den etterfølgende bisettelsen i Grimstad Kirke og artikkelen i Agderposten viser hvordan det norske samfunnet sommeren 1945 verdsatte, og forstod den høye prisen for å gjenvinne frihet, fred og demokrati i Norge i 1945.

Fullsatt: Det er fullsatt i Grimstad kirke 4. august 1945, da byen tok avskjed med to av sine helter som ga sitt liv for Norges frihet, Olav Dyvik (venstre urne) og Torleif Tellefsen (høyre urne). Foto: Familien Dyviks slektsarkiv

Dette er like aktuelt i dag – med alvorlige geopolitiske spenninger og angrep på demokratiske verdier og menneskerettigheter rundt omkring i verden. Som min far Kaare Dyvik aldri unnlot å minne oss om: Vi må være vår arv bevisst, og løfte den ved å sørge for et effektivt forsvar av Norge, inkludert i Nord, og i nært samarbeid med våre allierte i NATO.